Strykere
Strykerne er de mest tallrike instrumentene i
symfoniorkesteret.
Kontrabassene har det dypeste registeret, deretter
følger
cello,
bratsj og
fioliner; tilsammen favner strykerne hele
registeret. Hos strykeinstrumentene oppstår tonen først
når strengene strykes med en bue som setter dem i
regelmessige svingninger. Førstefiolinisten kalles
konsertmester og er musikernes kunstneriske talsmann
vis-à-vis dirigenten. Hver strykergruppe har også sin
gruppeleder som bestemmer hvilken retning buen skal
føres under gitte partier.
Treblåsere
Instrumentene blir kalt
treblåsere fordi det før i tiden var vanlig å lage
disse instrumentene av tre. Idag lages de også av andre
materialer.
Fløyta er ofte laget av sølv (sølvlegering).
Plast og
ebonitt er også mye brukt på noen av instrumentene.
Hardt tre er likevel det viktigste materialet i flere av
treblåserne og utgjør kjernen av instrumentet. Hos alle
treblåserinstrumentene oppstår lyden ved at luften som
blåses inn i instrumentet settes i regelmessige
svingninger.
Obo var et av de første treblåsinstrumentene som
fikk fast plass i symfoniorkeseteret.
Messingblåsere
Messingblåserne har i likhet med treblåserne fått
navnet sitt etter det materialet de opprinnelig er laget
av. Messing er naturlig nok det viktigste materialet i
messingblåserne. Overflaten av instrumentene er ofte
belagt med sølv, gull eller nikkel. I symfoniorkesteret
teller messingblåserene forholdsvis få instrumenter, men
stemmene er kraftige og gir mye klang. Tonen oppstår når
luftsøylen inne i instrumentet settes i regelmessige
svingninger.
Slagverk
Slaginstrumentene er den
yngste gruppen i symfoniorkesteret. Slaginstrumentenes
oppgave er å skape og fremheve rytmen. Slaginstrumentene
har for en stor del sitt opphav i en rekke primitive
instrumenter. Instrumentene ble først laget av ting fra
naturen som umiddelbart kunne spilles på, f.eks hule
trestokker, fruktskall, hodeskall, stein og skjell.
I symfoniorkesteret er det bare et lite utvalg av slaginstrumentene som har fått plass. I begynnelsen var det bare pauke og tromme som ble brukt, men i senere tid har slaginstrumentene blitt flertallige.
Les meir om Symfoniorkester på Wikipedia
The
Young Persons Guide to the Orchestra
-
Kort versjon med tekst
-
Lang versjon utan tekst
Kjende symfoniorkester
Berliner Philharmoniker
Digital Konserthall
|
Kjende klassiske komposisjonar spelt av
symfoniorkester
Wolfgang Amadeus
Mozart -
Piano Concerto No. 21 - Andante
"Elvira Madigan"
|
| Kjende rockeband
saman med symf. orkester
Scorpions
med Berliner
Philharmoniker
|
Janitsjarkorps
Et janitsjarkorps er et musikkorps som har både
treblåsere og
messingblåsere i tillegg til
slagverk, i motsetning til
brassband som ikke har treblåsere og
fanfarekorps hvor brassbandbesetningen er utvidet
med
saxofoner.
Begrepet janitsjarkorps kommer opprinnelig fra tyrkisk
militærmusikk. Janitsjar kommer fra tyrkisk yeni çeri
som betyr ny hær.
Janitsjarene var
osmanske hærfolk.
Norske janitsjarkorps hadde opprinnelig ofte en
besetning som lignet på militærmusikkorpsenes, med
relativt få musikere på hver stemme. Siden 70-tallet har
norske amatør-janitsjarkorps i større og større grad
nærmet seg den amerikanske Symphonic Band-modellen, hvor
en stor klarinettgruppe bærer en stor del av
korpsklangen. Moderne janitsjarmusikk krever også ofte
en stor gruppe med allsidige musikere på slagverk, som
kan spille melodiske og rytmiske slagverksinstrumenter
om hverandre.
Les meir på Wikipedia
U.S. Marine Corps Marching Band - 2008 Rose Parade
Kjende marsjar:
The Washington Post March av John Philip Sousa (US)
Semper Fidelis av John Philip Sousa (US)
Colonel Bogey av Kenneth Alford (US)
Brassband
Et brassband er et musikkorps bestående av
messingblåseinstrumenter og slagverkinstrumenter. De
første moderne brassband oppstod tidlig på 1800-tallet
i Preussen,
da alle militære og statlige musikkorps ble utstyrt med
nye instrumenter med roterende ventiler, og ble pålagt å
bruke standardstemming. Dette gjorde at musikerne
lettere kunne spille med andre, og muliggjorde også
sammenslåing av mindre grupper til store korps.
I siste delen av 1800-tallet gikk flere bedrifter i England til anskaffelse av musikkinstrumenter for sine ansatte. De så det som viktig at de ansatte drev med noe meningsfullt på fritiden. I en tid da politisk radikale fikk stadig større innflytelse på arbeidsplasser, fant bedriftslederne ut at de måtte stimulere andre, ikke-politiske aktiviteter. Også i Norge fikk vi brassband etablert ved flere bedrifter utover 1870-tallet. Blant annet ved Bærums Verk.
Eikanger
Bjørsvik Musikklag - eit av dei beste brassbanda i
Europa
I Norge ble brassbesetning likevel først og fremst gjort kjent gjennom Frelsesarmeen og de musikkorpsene mange av deres menigheter har eller har hatt i årenes løp. Mange av disse holder internasjonal standard.
Særlig i Storbritannia er det sterke tradisjoner for
brassband, mens det i det kontinentale Europa er mer
populært med janitsjarkorps. Dette her kan bidra til å
forklare hvorfor de fleste norske brassband holder til
på Vestlandet. En annen forklaring er at noen av dem som
har bidratt mest til å promotere brassmusikk, er folk
med bakgrunn i Frelsesarmeen, blant andre Dan Børge
Akerø og Tom Brevik.
Les meir på Wikipedia
Kjende norske band:
Eikanger Bjørsvik Musikklag ( ca. 6 min. ) - Manger
musikklag - Stavanger Brass - Krohnengen Brass
Molde Bassband med Bård Henrik Hereide
Frå VM frå
Brassband
Verdas
mest kjende brassband
Black Dyke Band spelar mange musikkstykke.
Black Dyke Band
